Turid

Turid har vokst opp i en familie der begge foreldrene var alkoholikere. Hun har hatt en vanskelig oppvekst, men har selv aldri misbrukt alkohol. Hun er Voksent Barn og har gjennomgått VBA-kursene ved klinikken. Da hun møtte sin mann hadde han vært pasient ved klinikken.

Når jeg fortalte min historie til han så var det umiddelbart forståelse for hva jeg slet med. Jeg ble glad. Endelig hadde jeg en som kunne mitt språk og som forsto mine følelser. Etter hvert som min historie ble synlig, og jeg forsto at jeg trengte hjelp for å se og for å bearbeide mine opplevelser. Jeg fikk tilbud om å delta på familieuke ved Valdres-Klinikken, noe jeg takket ja til.

Dette var kanskje den viktigste investering jeg har gjort i mitt liv. Her kom jeg sammen med andre familiemedlemmer som bar på den samme smerten og den samme skyldfølelsen selv om det ikke var oss som hadde alkoholproblemet. Jeg deltok i gruppearbeid og forelesninger, jeg lærte det meste om å ta ansvar for meg selv og å fortsette å møte egne følelser.

Kort tid etterpå flyttet jeg sammen med min mann og vi fikk en datter ett år etterpå. Samtidig jobbet jeg mye med meg selv. Etter fødselen fikk jeg plass på klinikkens Voksen Barn-kurs som er en tredelt kursserie fordelt over ett år. Selv om denne egenutviklingen var helt livsnødvendig for meg, så fikk min mann og jeg problemer i vårt forhold. Men vi er begge Voksne Barn, han er alkoholiker, og vi har fått en ballast ved Valdresklinikken som gjør det mulig for oss å leve ut både gode og vonde følelser uten at det volder store problem.

Dette var totalt ukjent for meg. Jeg ser min egen maktessløshet og frykt, jeg aksepterer tingenes tilstand. De tingene jeg kan forandre jobber jeg med, det jeg ikke kan forandre må jeg akseptere. Det har jeg lært ved Valdresklinikken og det danner grunnmuren i mitt nye liv, som mor, som ektefelle, men først og fremst som enkeltmenneske.